Education Talks: Veier til skolesuksess

Jeg er professor Paul Downes, professor i opplæringspsykologi og direktør for Educational Disadvantage Centre ved Institute of Education på Dublin City University.

Hva er de største utfordringene når det gjelder å bedre læringsutbyttet?

En stor bekymring er den dødelige blandingen av fattigdom og følgene av pandemien. Sammenlignet med PISA 2018 ser vi allerede en bekymringsverdig nedgang i de grunnleggende ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag hos mer enn en av fem elever i Europa.

Hvordan vil du definere skolesuksess?

Det er i høy grad en holistisk tilnærming som vektlegger trivsel samt sosial og personlig utvikling for barna og ungdommene våre. Å utvikle sosiale og personlige kompetanser, selvbevissthet og, selvsagt, på dette nivået, handler det også om å hindre mobbing, ettersom mobbing er det motsatte av sunn kommunikasjon.

Rådets anbefaling om veier til skolesuksess

En viktig del av det nye initiativet er et budskap til medlemslandene om å integrere skolefrafalls- og anti-mobbestrategier. Her tilføyes det flere lag til Rådets anbefaling fra 2011. Det omfatter sterkere fokus på differensiering basert på behov, å skille universelle tilnærminger til strategier fra målrettede gruppetilnærminger, fra individuell intensivert støtte. Differensieringsvinklingen er en viktig forskjell. Det finnes også en anerkjennelse av en helskoletilnærming som ikke var der i 2011, at vi må se skolene som systemer, systemer av relasjoner, av strategiske intervensjoner, samt, selvsagt de tverrfaglige teamene på og omkring skolene: det sektorovergripende aspektet, å føre sammen viktige sektorer.

Hvordan kan vi støtte elevene?

Jeg tror noen åpenbare strategier på forebyggende nivå som må integreres tydelig, og som må ha et godt evidensgrunnlag, for eksempel ville være programmer med bøker hjemme rettet mot fattige familier for å sikre at de har tilgang på gode leseressurser for å stimulere leselysten som står sentralt ikke bare for leseferdighetene, men selvsagt også for alle skoleprestasjoner.

Når det gjelder graden av intervensjon ville det åpenbare være for eksempel Luxembourg-modellen, med språkformidlere på, i deres eksempel har de rundt 37 ulike språk, der de har formidlere for å adressere problemer knyttet til språk. Når det gjelder kompensasjon mener jeg at det er klare lekser å lære i grunnskolen, også for mainstream-systemet. Dette omfatter ting som offentlig anerkjennelse for prestasjoner i form av priser og seremonier for å anerkjenne prestasjoner. Dette er noe som ikke vil koste noe og som kan bringes mer inn i mainstream-systemet.

Hvordan kan vi støtte lærerne?

Jeg mener at en åpenbar mulighet her er hele området med gjenopprettende praksis, som er en serie relativt enkle spørsmåls- og kommunikasjonsmetoder og som må holdes atskilt fra gjenopprettende prosess, som er et veldig annerledes initiativ. Gjenopprettende praksis i skolen er en rimelig, enkel men likevel svært nyansert og fokusert måte for å forbedre kommunikasjonskulturen på en skole ved hjelp av åpne spørsmål som bygger opp empati og perspektiver, ikke bare hos elevene, men også hos lærerne.

Hvilke tiltak kan støtte helskoletilnærminger?

Helskoletilnærminger trenger å lytte til stemmen til elever og foreldre, men også til særlig marginaliserte elever og dem som risikerer å falle utenfor, for å høre deres bekymringer når det gjelder skolesystemet. Og, selvsagt, den tverrfaglige teamdimensjonen handler da om å erkjenne at vi utvider hvordan vi tenker på skolen. Skole handler ikke bare om lærere og elever. Skolen er også et sted der en rekke andre viktige fagpersoner kan bidra i de bredere holistiske behovene og støtte barna og ungdommene våre.

Nøkkelelementene i Veier til skolesuksess

• Forebygging/Intervensjon/Kompensasjon
• Helskoletilnærming
• Elevenes behov
• Engasjement/Prestasjoner/Trivsel
• Innsamling og behandling av opplysninger
• Systemiske tilnærminger