Opplæring i skolen er ikke mulig uten lærere. De hjelper barna med å utvikle ferdighetene de trenger i sitt fremtidige yrkesliv og med å bli aktive og ansvarlige borgere. De fleste EU-land sliter imidlertid med å rekruttere unge lærere og med å beholde erfarne lærere i jobben, noe som øker behovet for å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Vi har vært veldig pratsomme de siste årene. Forskjellige plattformer har gjort det mulig å dele mange forskjellige meninger og synspunkter. Det samme gjelder for utdanning. Etter å ha observert ettervirkningen av pandemien og det endrede utdanningslandskapet, var det tydelig at vi måtte gjøre ting annerledes. Men vi gikk raskt tilbake til den kjente praksisen, og derfra fikk vi en ny utfordring: det beryktede ChatGPT-verktøyet ble introdusert. Og alt ble endret. Igjen.

Utdanning kan ha en viktig rolle for å få ungdom til å forstå og tilegne seg den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og holdningene for å håndtere de globale utfordringene de i økende grad støter på i livet. Utdanning for bærekraftighet tar for seg emner innen klimaendring, bærekraftig transport, kulturell konservering, og den er økende grad inkludert i retningslinjer og tiltak for utdanning på nasjonalt og EU-nivå.

OECD Programme for International Student Assessment (PISA) måler barn og unges kompetanse i basisferdigheter: matematikk, lesing og naturfag. Undersøkelsen i 2022 omfattet 690 000 elever, noe som representerer 29 millioner 15-åringer i 81 skolesystemer. Alle EU-land med unntak av Luxembourg deltok, og resultatene ble publisert i desember 2023.

Lærere har en viktig rolle for å forme samfunnene våre. Til tross for dette har yrket tilsynelatende blitt mindre attraktivt, siden mer enn halvparten av EU-land har tatt opp bekymringer om lærermangel.

Engasjering av unge sinn i meningsfulle borgerskapsaktiviteter utgjør en formidabel utfordring – en utfordring som ikke kan bli tatt opp tilstrekkelig med retorikk eller sjeldne «Husk å stemme»-plakater.

Det europeiske utdanningsområdets «Working Group on Schools» har satt søkelys på vurderingsretningslinjer og praksis for å støtte vellykket og inklusiv undervisning. I dette intervjuet hører vi om resultatene.

Når du går inn på hvilken som helst skole, kan du observere det fysiske miljøet, nedskrevne normer, forholdskultur, skoleatmosfære, verdier og til og med de uskrevne reglene. Dette er skoleklimaet som fastslår hvordan vi oppfatter og opplever en skole.

Elevsuksess handler om mer enn bare akademiske prestasjoner. En helhetlig tilnærming til undervisning inkluderer ivaretakelse av den psykiske og fysiske helsen til elevene, og forskning har vist at dette i stor grad påvirker den generelle utviklingen og pedagogiske resultater.

Covid-19-pandemien fremhevet en rekke nøkkelleksjoner knyttet til undervisning: viktigheten av tilgang til pålitelig internettilkobling og enheter, behovet for å støtte lærere med å håndtere avbrudd og store endringer, eksploderende arbeidsbyrder og elever som opplever emosjonelt stress eller slutter på skolen, og behovet for å støtte velværet til elever. Selv om disse problemene er reelle for undervisning overalt, gjelder de i enda større grad i rurale og avsidesliggende områder.