Entreprenørskapskompetanse handler om å gjenkjenne og gripe muligheter, samt å planlegge og styre prosesser som er av kulturell, sosial eller økonomisk verdi, på en kreativ måte. Det er en kompetanse på flere nivåer som innebærer kunnskapomsammenhenger og muligheter, etiske prinsipper og selvbevissthet. I tillegg omfatter den ferdigheter som kreativitet (fantasi, kritisk refleksjon, problemløsning), kommunikasjon, mobilisering av ressurser og mestring av usikkerhet, tvetydighet og risiko, sammen med holdninger til selveffektivitet, motivasjon og utholdenhet. Dessuten krever det at man også verdsetter ideer fra andre. På samme måte handler innovasjonskompetanse om en blanding av spesielle personlige egenskaper, sosiale ferdigheter, innholdskunnskap, fremtidsorientert tankesett, kreativ tenkning og ferdigheter i prosjektledelse og prosjektering. Undervisning i entreprenørskap tar sikte på å utvikle elevenes ferdigheter og tankesett for å benytte seg av kreative ideer i praksis. Dette fordrer partnerskap med organisasjoner utenfor skolen, noe som også fremmer erfaringsbasert læring.

Målet med undersøkelsen var å få et bilde av synspunktene på kompetansen innen innovasjon og entreprenørskap. Undersøkelsen var åpen på School Education Gateway fra 27. januar til 20. mars 2022, og det kom inn svar fra 121 respondenter fra 33 land. 79 % av disse var lærere eller skoleledere.

Resultater (N = 121)

1.  Tenk på skolen din eller en skole du kjenner til, i hvilken grad er du enig med følgende uttalelser?

Hovedvekten av respondentene sa at innovasjons- og entreprenørskapskompetansen er integrert i læreplanen, spesielt gjennom en tverrfaglig tilnærming (55 %), og i mindre grad som et eget fag (36 %).

I tillegg sa 56 % av respondentene seg enige eller sterkt enige i at skolen tilbyr aktiviteter for utvikling av begge kompetansene, og 41 % fortalte at de har en egen lærer som er ansvarlig for dette området.

79 % svarte imidlertid at begge kompetansene kunne gis økt oppmerksomhet på skolenivå, og i tråd med dette svarte 68 % av respondentene at disse kompetansene ikke bare burde tilegnes utenfor skolen.

2.  Hva av det følgende er mest lett tilgjengelig for skoler i ditt land for å støtte innovasjon og entreprenørskap? Du kan velge opptil tre alternativer.

Når det gjelder hvilke ressurser som er mest tilgjengelige for å støtte innovasjon og entreprenørskap i skolen generelt, valgte 52 % av respondentene trykt/nettbasert undervisningsmateriell, fulgt av lærernettverk (44 %) og korte nettkurs og arbeidsseminarer for lærere (41 %).

Det ble uttrykt moderat støtte til nasjonale prosjekter og konkurranser, lærerveiledninger og samarbeid med organisasjoner, foreninger og bedrifter (fra 27 % til 36 %). Ressursene som ble oppfattet som minst tilgjengelige, var europeiske konkurranser og kampanjer, med 19 %, og sentre for ekspertise med 12 %.

3. I hvilken grad vurderer du følgende praksis som effektiv for å undervise i innovasjons- og entreprenørskapskompetanse?

Alle de nevnte praksisene ble oppfattet som effektive av majoriteten av respondentene.

Basert på svarene var de som var mest effektive, aktiviteter utenfor skolen som setter elevene i kontakt med lokalmiljø eller næringsliv (91 %), innovasjonslabber som involverer elevene i forskningsprosjekter for å løse aktuelle utfordringer (91 %) og internasjonale prosjekter (90 %).

Disse er tett fulgt av det å invitere gründere inn i klasserommet for å dele sine erfaringer (88 %), at elevene deltar i aktuelle konkurranser (86 %) samt simuleringer og minibedrifter (84 %).

4.  I hvilken grad samarbeider skolen med følgende aktører for å utvikle elevenes innovasjons- og entreprenørskapskompetanse?

Å etablere skolesamarbeid med eksterne organisasjoner kan være avgjørende for å utvikle elevenes innovasjons- og entreprenørskapskompetanse.

Vanligst var samarbeid med regionale/nasjonale offentlige tjenester og samfunnsbaserte organisasjoner (begge med 37 %), fulgt av kommunale kontorer/organer og kunst- og kulturorganisasjoner (begge med 36 %).

Psykososiale fasiliteter, lokale arbeidsgivere og foreldreorganisasjoner fikk moderat svarprosent, fra 34 % til 31 %.

Regionale/nasjonale virksomheter, veldedige organisasjoner og fagforeninger var de minst vanlige samarbeidskandidatene blant respondentene.

Konklusjon

Resultatene av undersøkelsen, basert på en relativt liten svarprosent, tyder på at innovasjons- og entreprenørskapskompetanser er en del av skolens læreplan hovedsakelig i form av tverrfaglige tilnærminger og aktiviteter som lærerne gjennomfører på skolen, mens omtrent åtte av ti respondenter mener at begge kompetansene bør tillegges større vekt på skolenivå.

Det som ble oppfattet som den mest effektive praksisen for å utvikle elevenes innovasjons- og entreprenørskapskompetanser, er aktiviteter utenfor skolen som setter elevene i forbindelse med lokalmiljøet / det lokale næringslivet, innovasjonslabber som involverer elevene i forskningsprosjekter og internasjonale prosjekter.

Når det gjelder ressurser rapporterte lærerne at de har lettere tilgang til læringsmateriell, lærernettverk og etter- og videreutdanningsmuligheter enn til organisasjoner/foreninger/virksomheter, europeiske konkurranser/kampanjer og sentre for ekspertise. I denne forbindelsen svarte lærerne at de ikke har samarbeidet så mye med regionale og nasjonale bedrifter, veldedige organisasjoner og fagforeninger.

Du kan lese mer om entreprenørskapsopplæringen på EU-kommisjonens side for dette og se flere data i denne Eurydice-rapporten fra 2016. Du kan også lese mer om verktøy, metoder og god praksis på Entrepreneurial school og i rapporten om lærere som en avgjørende suksessfaktor innen entreprenørskapsopplæringen.

Vedlegg: Respondentenes rolle